Da Bjørn Aasebø overtok etter sin far, Karl O. Aasebø, var det klart for ham at småbrukdriften med sauer og høns var lite lønnsomt, samt at det var andre interesser som lå ham nærmere.
Med sin utdannelse innen skogbruk var det mer nærliggende å bruke disse kunnskapene for å nytte inn- og utmark til en næring han mente kunne være et potensiale for småbruk som lå brakk og som trengte andre inntektskilder.
Da tilgang til juletrær var mangelfull mente han dette kunne være noe å satse på.
Han begynte i det små, for å kunne prøve og feile, og fant dermed ut hva som passer best i forhold til bonitet og treslag.
Fra begynnelsen av 1960 til han døde i 2001, i en alder av 63 år, var skogen og juletre både hobby og arbeid. Med sitt vinnende vesen og på stadig søken etter lærdom og erfaring ble han en velkjent og velkommen instruktør og foredragsholder innen den stadig voksende pyntegrøntnæringen som vokste frem i Norge og på vestlandet.
Bjørn sitt motto var "du må tørre å satse og feile hvis du skal oppnå noe", noe han etterlevde til gangs. For at nybegynnere ikke skulle måtte gjøre de samme feilene som ham ble han en ivrig forkjemper for å starte Vestnorsk Pyntegrøntlag. En levende organisasjon som skulle og måtte utvikle seg i takt med og for næringen.
I dag har vi overtatt en veldreven og kjent juletreskog på Askøy, hvor langveisfarende tar turen for å hogge juletreet sitt selv.
Målet vårt er fortsatt kvalitetstrær og mange sorter, om ikke 7 forskjellige. Det skal være trivelig og avslappende for kundene å kunne gå rundt å finne sitt tre. De skal få låne sag og få veiledning fra våre hjelpere.
Mange kunder har hele familien, ja sogar slekt og venner med seg, for å finne treet sitt. De har niste og varm drikke med. Og de går gjerne i flere timer før treet sages. Det fotograferes, gjerne mens julesangene blir sunget. For mange er det da julestemningen kommer, selv om snøen mangler og regnet flommer. Lukten av gran som blir saget får julebarnet frem i oss.
Håkon og Britt Wenche Aasebø Bjugn